• Jon Østby

TANKER VED EN STRAND


Av og til kan selv myke og vakre bølger være brutale og hensynsløse drømmer vaskes vekk for all tid Hvem kan binde bølgene fange savnet, smerten, stillheten, fortvilelsen, ensomheten, knuste drømmer i ord? - Så, om det var lenge eller kort siden husker jeg ikke, kanskje noen små lysår… var det som at det lyset jeg ikke så varslet at nå, var natten ikke natt lenger Og ved stranden så jeg fingre som skrev i sanden tre enkle bokstaver håp og jeg hørte en mild og velkjent røst: Hvorfor gråter du? Det var da jeg gjenkjente Ham. Jon Østby

6 visninger

© JON ØSTBY