RØTTER OG HÅP

Du står der, med krokete stamme,

forvridd og bøyd, og vitner om tunge byrder,

motvind, nedtur, opptur

- og nye byrder.

Står der som et mektig symbol

på livskraft

strekker deg djervt mot det blå.

Du fikk en tøff start i livet, sier jeg

når jeg stopper opp og snakker til deg.

Livet ditt ble ikke det du trodde. . .

Hva er hemmeligheten

bak ditt livsmot, spør jeg?

Hvorfor ga du ikke opp?

Nesten umerkelig peker du i to retninger:

Der, i røttene, ligger Forankringen,

erindringen.

Og der oppe, over mine pustende blad

aner jeg Håpet.

DET hjelper meg å mestre livet

her og nå

Jon Østby